Hauk så jeg første gang hos oppdretter Jens Engum i Folldal ca. 6 uker gammel. Jeg hadde for lengst bestemt meg for valp etter Gussis Brannigan og hadde et par tre kull å velge mellom. Hvorfor det ble akkurat dette kullet er jeg ikke helt sikker på, men å velge individ blant flokken var ikke vanskelig. Av åtte var det en som undersøkte det meste av hagen på egen hånd, mens de andre sprang i flokk etter matmor i håp om en ekstra go`bit. Valget var gjort - det var bare å vente et par uker til for å få den nye stjernen hjem.

Hauk viste tidlig at han hadde viltbegjær og nese for fugl. Allerede første vinter, 9-10 mnd. gammel, viste han meg søk av stort format og evnen til kunne nytte vinden riktig for å finne rypene. Han har så langt 17 jaktpremieringer, de fleste i VK med 3 x 1 VK hvorav en med CK. Den hittil beste plasseringen er 4. plassen i finalen under NM-vinter på Andøya i april –98.

Hauk har et meget stabilt og godt gemytt, og en fysikk og utholdenhet som gjør at han holder en jaktuke i strekk. Selv ikke på tungt vinterføre sparer han seg. Han har et tett og godt hårlag som gjør at han aldri fryser vinterstid, men jeg må være påpasselig med å klippe labbene for å unngå ising. Selv om Hauk er ¼ amerikansk er han god ekstriørmessig, og har 1 UK, 1 AK og 1 VK på utstilling. Han ble NESK avlshund i –93 fire år gammel. Han har avlet to kull i høst og Falk, en av valpene etter Spannlias Pia, håper jeg blir min nye stjerne.

Jeg har gjennom snart 10 år med Hauk opplevd å ha en hund med en stor grad av selvstendighet forent med en hengivenhet og lojalitet som jeg ikke tror det finnes mange av.

Hauk og Falk forsvant i fjellet på årets (1999) siste dag.  Unghunden kom tilrette etter en uke, mens Hauk fortsatt er borte og har som den store jegeren han var, endt sine dager i fjellet der han trivdes som best.